fredag 25. februar 2011

Digital penn - eit nyttig verktøy for ein lærar?

Eg underviser i matematikk i vidaregåande skule, og synest ofte det kan vere vanskeleg å få skrive matematiske uttrykk slik eg ønskjer - utan at det vert altfor tidkrevjande. Eg ønskte dessutan å prøve ut PowerPoint som presentasjonsverktøy i matematikk, men fann ut at det å skrive matematikk i PowerPoint var tungvint og klønete. Dermed gjekk eg til innkjøp av ein digital penn...

Min digitale penn

Min digitale penn har fleire funksjonar. Pennen fungerer mot ei oppladbar baseeining som vert kopla til PC-en via USB-port. Gjennom denne eininga kan ein lett velje om pennen skal vere i penn- eller musemodus. For å bruke den digitale pennen som notatverktøy, kan ein plassere baseeininga på eit heilt vanleg papir. Dei notatane ein gjer med pennen vert dermed lagra i baseeininga. Desse kan deretter overførast til PC-en. Dersom ein er kopla til PC-en kan ein også notere direkte på PC-en. Det følgde også med programvare som konverterer handskrifta til "dataskrift" I musemodus fungerer pennen som ei vanleg mus, men med mykje betre presisjon.


Å skrive matematikk i Word, OneNote og PowerPoint med digital penn

Programvaren for konvertering av handskrift som fulgte med pennen fungerer ikkje godt med matematiske uttrykk. Tidlegare har eg skrive tekst med tastaturet, og brukt matteinndatapanelet til å skrive inn matematiske uttrykk. Med den digitale pennen vart dette mykje smidigare. Pennen er meir presis å skrive med enn den vanlege musa, og handskriftgjennkjenninga fungerer dermed betre. Slik kan ein skrive tekst enten med tastaturet, eller med den digitale pennen, og så bruke matteinndatapanelet til dei matematiske uttrykka.


Framleis syntes eg dette vart litt for tungvint. Fleire av Office-programma har eit handskriftsverktøy der ein kan velje både type penn, tjukkelse og farge. Dette prøvde eg først med ei vanleg mus, men med pennen min i musemodus synest eg dette fungerte mykje betre. Med litt tilvenning kunne eg skrive med tilnærma normal hastighet. Det gjekk dermed rimeleg raskt å lage både t.d. PowerPoint presentasjonar eller løysingsforslag til ei oppgåve eller prøve. Her la eg inn eit rutemønster som bakgrunnsbilete, slik at det vart lettare å skrive nokolunde beint. Biletet viser eit døme som er skrive i Word på denne måten. Eg synest rette linjer er det som er vanskelegast å skrive med pennen, så her er koordinatsystemet og vektorane pilar som er sett inn som figurar.


Retting med digital penn

Elevane mine skriv tradisjonelt med papir og penn. Eg lurte på om eg kunne bruke pennen til å rette prøvene digitalt. Grunnen til at eg ønskte å prøve ut dette var både i forhold til dokumentasjon, og for å la elevane vere meir delaktige i retting og vurdering av eige arbeid. Løysinga mi vart å scanne inn besvarelsane med kopimaskin. Dokumenta vert då sendt i PDF-format til e-posten min. Eg rettar så PDF-filene digitalt, og legg desse ut på SkuleArena. Utan å ha publisert mine digitale vurderingar, gir eg elevane prøvene tilbake i neste matematikktime. Sidan eg ikkje behøver å ha retta ferdig før eg gir dei prøvene tilbake kan vi få ein rask gjennomgang medan elevane framleis har oppgåvene friskt i minne. Elevane veit ikkje kva dei har gjort rett og kva dei har gjort feil under gjennomgangen, så då er konsentrasjonen på topp. Dei samanliknar og diskuterer oppgåver, og rettar sine eigne prøver. Eg publiserer mine vurderingar etter gjennomgangen, og til slutt samanliknar kvar enkelt sine vurderingar i forhold til mine vurderingar.


Er digital penn eit nyttig verktøy for ein lærar?

Eg har prøvd ut nokre bruksområde i forhold til matematikk. Ja, på mange måtar syntes eg pennen fungerer bra. For å skrive matematikk digitalt er det lågare terskel for å bruke ein slik penn i forhold til å skulle skrive i MathType eller LaTeX. No har også både Word og PowerPoint fått ein formeleditor som eg synest fungerer bra, men pennen har eit litt anna bruksområde - og ein del andre funksjonar som absolutt kan vere nyttige.

tirsdag 22. februar 2011

Mobilt breiband



For ca 3 veker sidan var eg så blåøygd at eg trudde eg kunne klare meg ei helg på hytta i Florø utan å ha tilgang til Internett. Dette gikk sjølvsagt ikkje, og laurdag morgon var det rett på El-kjøp for å få hjelp. Hadde høyrt at folk no etterkvart har gode erfaringar med mobilt breiband, og eg bestemte meg for at dette ville eg teste ut. Så var det dette med kva for leverandør eg skulle velje, og i tillegg kva type abonnement. Eg valde ei løysing som virka ganske gunstig prismessig. For kr 149 pr månad tilbyr Telenor fri bruk i helgar og etter kl 17 på kvardagar. Så var det full fart heim for å teste ut min nye duppeditt.

Eg valde å betale 1 kr ekstra for å få med eit modem. Dette modemet var berre å sette i usb-porten på pc-en, og så starta installasjonen av seg sjølv. Alt gikk smertefritt og ca 10 minutt seinare var eg på nett. Farten virka heilt ok, og eg fikk sjekka e-post, Facebook og nokre små filmsnuttar frå nrk.no. Vart i grunnen veldig overraska over at installasjonen gikk så greitt, når eg tenkjer tilbake på at vi for nokre få år sidan ofte måtte få besøk av breibandspatruljen til Telenor for å få tilgang til Internett.

Vart så pass imponert over dette produktet at eg bestemte meg for at dette er noko vi må ha tilgang til på jobben også. Begynte å utforske kva for ulike abonnementstypar Telenor tilbyr til bedrifter. Du kan finne ei oversikt over dette ved å trykkje her. Øsen som eg var etter dei positive erfaringane med mobilt breiband på hytta, valde eg gå for eit abonnement som heiter ”total”. Dette kostar litt pr månad (399 kr), men ein har då fri tilgang heile døgnet, og ein kan faktisk knytte heile tre SIM-kort til dette abonnementet. Det betyr at vi i praksis kan vere tre stk som har gleda av abonnementet samtidig. Det er eitt SIM-kort som du kan setje inn i usb-modemet som fylgjer med, samtidig som SIM-kortet i mobilen min no har fri bruk av Internett. For å få det tredje SIM-kortet må ein opprette eit tvillingabonnement på mobilen, noko som kostar kr 25 pr månad. Det tredje SIM-kortet har vi plassert i ein berbar pc frå Lenovo, som har innebygd modem.

Har derfor hatt gleda av å teste ut 3 ulike måtar å kople seg til Internett på via mobilt breiband.

1. Tilkopling ved hjelp av usb-modem

2. Tilkopling via blåtann (eller kabel) der mobilen fungerer som modem

3. Tilkopling via innebygd modem.

Eg har også køyrt nokre fartstestar for å sjå om dette varierer ut i frå tilkoplingsmetode. Eg oppnår som regel godt over 1000 kbps på både opp- og nedlasting av data.

I følgje seljaren hos mobildata i Førde skal det ikkje vere forskjellar i fart på dei tre ulike tilkoplingsmetodane, men mine erfaringar er at tilkopling via blåtann er den tregaste løysinga. Årsaka til dette er truleg at kvaliteten på modemet som står i telefonen ikkje er like god som på usb-modemet.

Einaste ulempa med totalabonnementet er at ein får redusert fart dersom ein lastar ned over 10 gb pr månad. Dersom du lurer litt på kor mykje dette er, kan du sjå eit eksempel her.

Det har også vore interessant (men litt skuffande) å teste ut om mobilt breiband kan nyttast når ein sit på bussen og arbeider. Mine erfaringar så langt er at dette ikkje fungerer så bra. På strekninga Førde – Skei, kom eg ikkje lenger enn til Kusslia før eg mista tilgangen. På ein busstur heim frå Bergen mista eg tilgangen i Knarvik, og farten var til tider ganske låg.

Det er likevel mange positive sider ved mobilt breiband. Når ein er på kurs eller møte så vil ein som regel alltid kunne kople seg raskt til Internett, utan å måtte bruke dei meir eller mindre trege trådlause nettverka som er rundt om på norske hotell. Eg ser og føre meg at mobilt breiband kan vere redninga når nettet på jobben er nede (sjølv om det er svært sjeldan :-)).

Det hadde vore spennande å høyre om andre sine erfaringar med mobilt breiband. Kan vi dra nytte av dette i undervisninga?

Nokre lenkjer til slutt:

Mobilt breiband frå Telenor er testvinnar.

Skal ein betale skatt av mobilt breiband (bedriftsabonnement)?

TT

Test av Devilo Vianect Air TV (Trådlaus overføring frå PC til videokanon og TV)

Kjøpt på: Netonnet

Pris: 1 398 inkl porto. (I skrivande stund finn eg den til kr 987 hos Pixmania)

Leveringstid: ca 6 dagar


Bakgrunnen for denne artikkelen er at eg har sakna raskt å kunne kople meg til videokanonar i klasserom og auditorium, utan å måtte strekkje opp ein lang kabel. Eg ynskjer også å sjå på om løysinga med berbar pc (tablet) kombinert med dette produktet kan vere eit alternativ til relativt mykje dyrare digitale tavler.


At produktet kan nyttast til ei trådlaus kopling mellom tv og pc verkar også spennande.


Å få hentelapp frå Posten er som reine julekvelden for meg, og sidan det er laurdag og fridag er det ekstra hyggjeleg. Eg spring så snøslapsen sprutar ned mot postkontoret for å hente denne spennande pakken. Så er det full fart heim og pakke opp og kople til.

Må dessverre installere programvara som følgjer med før eg kan kople usb-sendaren til pc-en. Sjølve installasjonen går fint, og tek ca 5 min. Så skal sendar og mottakar ”parast”, og dette skjer automatisk. Mottaren kan koplast til tv-en med enten vga-kabel eller hdmi-kabel. Dette fylgjer dessverre ikkje med i pakken, og eg må ned i kjellaren for å leite. I ei stor øskje som inneheld ein gammal skannar, ein skrivar, gamle vhs-kassettar, dvd-ar, cd-romplater, blekkpatroner og tusen andre kablar, finn eg til slutt ein vga-kabel. Koplar denne til vga-inngangen på tv-en og til mottakaren, og vips så har eg pc-biletet mitt forstørra opp til 42-tommar i stova, TRÅDLAUST.


Etter ei stund med utforsking merkar eg det manglar lyd ved overføring av filsnuttar frå You-tube. Grublar litt, men skjønnar at dette er ganske logisk i og med at vga-kabelen berre overfører bilete frå mottakaren til tv-en. Ser litt nærmare på mottakarboksen og finn at den også har ein 3,5 mm lydutgang. Ned i kjellaren i den store øskja for å hente ny kabel. Klarer no å få til ei kopling mellom mottakaren og tv-en, og lyden er på plass. At eg seinare klarer å kople lyden inn på stereoanlegget er også ganske kult.


Måndag morgon er eg i gang med å teste produktet ut på skulen. Koplar meg opp mot projektoren på møterommet. Alt går smertefritt og eg leikar meg litt med å styre projektoren på møterommet frå kontoret over gangen. Dei som sit på møterommet skjønnar sjølvsagt ingenting og eg høyrer dei snakkar om virus og datakapring :-).


Førebels konklusjon er at produktet fungerer godt også som trådlaus oppkopling mot projektor. Neste forsøk er oppkopling mot projektoren i auditorium. Der begynner problema. Eg får berre kontakt med projektoren i korte blink. Pc-en har dårleg batteri og alle forsøk på å få skikkeleg kontakt med videokanonen er mislukka. Til slutt sloknar sjølvsagt pc-en. Haka fell ned mot brystkassa og eg er skikkelig skuffa, tenkjer at her er det berre å returnere heile skramlet.


Dei som kjenner meg veit at eg er ein skikkelig stabukk, som berre skal få til ting eg først har gitt meg ut på, og det stemmer også i dette tilfellet. Litt straum til pc-en og eg er i gang att. Løysinga for å få kontakt med videokanonen er sjølvsagt så enkel som å justere ned oppløysinga på pc-en, og optimismen rår igjen.


Produktet er etter dette testa i fire klasserom og i kantina. Med unntak av at nokre av videokanonane krev at eg justerer ned oppløysinga, har eg ikkje hatt noko problem. I følgje spesifikasjonane kan ein bevege seg i ein radius på 10 meter frå mottakaren, og eg kan stadfeste at dette at stemmer. Både lyd og bilete ser ut til å fungere fint når eg tar med meg pc-en rundt om i klasserommet.


Litt av formålet med denne artikkelen er å få til ei erfaringsutveksling omkring trådlause videokanonar. Eg har funne eit anna produkt som nyttar ein anna teknologi, men ikkje testa ut dette. Sjå link nedanfor.

Brosjyre alternativt produkt:


Pris på alternativt produkt


Det finst nok også videokanonar som har innebygd trådlaus mottakar. Hadde vore veldig kjekt om nokon ville leggje inn sine erfaringar med bruk av desse i ”kommentarfeltet” nedanfor.

Endeleg konklusjon er at produktet ser ut til å fungere godt, så no står det berre att å finne gode pedagogiske argument for at dette også fører til auka læring :-).


TT







torsdag 17. februar 2011

Interaktiv tavle-kurs på Luster VGS

Hvordan bruker en digitale tavler i undervisningen? Vibeke Rinde fra Årdal vgs har undervist med Smartboard i tre år og ble invitert til Luster vgs for å holde to introduksjonskurs à to timer om hvordan smartboard brukes. Du kan laste ned programvaren her, og du kan teste den ut gratis i 30 dager: http://smarttech.com/us/Support/Browse+Support/Product+Index/Software+Products/SMART+Notebook
Programvaren ligner på en blanding mellom Microsoft Powerpoint og Onenote, selv om hovedfunksjonen er å skrive med penn på en flate. Det er mulig å bruke programvaren uten det interaktive lerretet og bruke musa som penn.

I midten av mars skal e-pedagoger og interesserte lærere i regionen ha en samling i Årdal for å diskutere hvordan satsingen på undervisning med interaktive tavler skal følges opp.

Årdal vgs, Luster vgs og Sogndal vgs har kjøpt inn en hel del interaktive tavler. Luster og Årdal vgs har montert tavlene, mens Sogndal vgs venter på å ta i bruk nybygget før tavlene blir tilgjengelige for lærerne.

Relevante kilder for ferdig innhold til smartboards følger:
http://exchange.smarttech.com/
http://www.smartskole.no/index.cfm

Og dersom du vil ha tips i forhold til merker på Interaktive tavler:
Har en kollega med erfaring fra to ulike systemer, som raskt satte opp dette

IntelliWright
Smartboard
Flere funksjoner
Færre funksjoner
Flere muligheter å velge mellom
Færre muligheter å velge mellom
Vanskeligere å finne frem til enkle funksjoner
Lett å komme frem til det man bruker oftest i språkundervisning (penn, visker, farger)
Krever mer tid til å utføre samme oppgave
Lettere å løse enkle oppgaver
Mangler finger-touch funksjon
Har finger-touch funksjon

 Et annet tips er: Kjøp en stor tavle dersom du først skal gjøre den investeringen.

onsdag 16. februar 2011

Studentresponssystem 1

Ein konferanse i Førde i 2009 var mitt første møte med Rune Krumsvik sine "metometerknappar". Seinare har eg blitt klar over at slike studentresponssystem er mykje brukt i høgare utdanning, særleg i USA, men også i Noreg. I store auditorium er dette ein måte elevane kan få kontakt med forelesaren, og verte delaktige i undervisninga.


Kva er studentresponssystem?


Her finst mange ulike løysingar. Microsoft har ein PowerPoint plug-in, Mouse Mischief, som enkelt kan lastast ned gratis frå nettet. Her treng kvar elev ei mus, som vert kopla opp mot læraren sin PC. Med musa får då eleven tilgang til læraren sin PowerPoint presentasjon.

Ei anna løysing er responsbrikker der elevane kan velje mellom ulike svaralternativ. Her trykkjer elevane på 1- talet for å velje alternativ 1 osv. Ein mottakar er kopla til læraren sin PC, og dataa vert overført til læraren sin PC. Slike system finst i fleire variantar og prisklasser.

Eit tredje alternativ er programvare der elevane kan bruke PC eller mobiltelefonar som responsbrikker, og bruke desse til å velje svaralternativ. Sjå t.d. Turning Technologies eller eInstruction for å lese meir om ulike løysingar.

Felles for alle systema er at elevane sine svar vert integrert i læraren sin presentasjon, og framstilt grafisk i diagram. Ein kan leggje til nedtellingsanimasjonar eller teljarar slik at ein ser kor lang tid elevane har på å svare, og kor mange som har svart. Etterpå kan datamaterialet lagrast.


Studentresponssystem i vidaregåande skule?


Har denne teknologien noko å tilføye norske klasserom? Eg ser føre med slike system brukt på tre måtar:

I enklaste form tenkjer eg slike system som ein måte å halde elevane si oppmerksamheit under ein gjennomgang av eit tema. Elevane vert delaktige i presentasjonen, og ein kan stille kontrollspørsmål som gir elevane ein grunn til å følgje med.

For å kartleggje forkunnskapane til elevane kan ein stille elevane ulike spørsmål før ein tek til å arbeide med eit emne. Slik kan både elevar og lærarar vere medvitne om kva elevane kan frå før, og kva ein skal til å lære meir om. Kombinert med ein tilsvarande test etter ein har jobba med emnet, vil ein få synleggjort den læringa som har skjedd i perioden. Dette trur eg kan verke motiverande for elevane. Både i forhold til å verte merksame på det ein ikkje kan, samtidig som ein får retta fokuset framover mot den kunnskapen ein ønskjer at elevane skal sitje igjen med etter opplæringa. Her kan ein også vinkle dei ulike spørsmåla ein stiller inn mot læringsmål og kompetansemål. Gjort anonymt i full klasse vil ikkje slike testar verke truande for elevane.

Det kan også vere interessant å stille elevane spørsmål om kva dei meiner om ulike tema. Mange kompetansemål går på at elevane skal kunne diskutere ulike tema. Ofte ser ein då at nokre elevar er svært aktive, medan mange er tause og melder seg ut av debatten. Ved å bruke responssystem kan ein få fleire av elevane "i tale", samtidig som dei resultata ein får i avstemminga vil kunne vere eit godt utgangspunkt for vidare diskusjonar.

Korleis dette fungerer i praksis gjenstår å sjå. Eg har nett laga min første presentasjon med denne teknologien, og gledar med til å prøve den ut på elevane. Det skal bli spennande å høyre kva dei synest.

App tip - 'Sounds Right' frå The British Council


Eit tips til språklærarane der ute. Det finns mange gode webapplikasjonar ein kan nytte i språklæringa. Eg kom tilfeldigvis over appen 'Sounds Right' frå British Council. 

Den ligg som
webapplikasjon, men dei har og utvikla ein iPad app som fungerer veldig fint. 

Eg nytta appen i ein
påbyggingsklasse i internasjonal engelsk. Dei fekk bruke iPaden saman med ei ordbok til å setje saman lydane til ord dei sjølve hadde pluka ut som vanskelege å uttale.

Applikasjonen er gratis og tilgjengeleg i App Store. Andre plattformer og lesebrett er enno berre støtta som webapplikasjon.

Features:

Pure vowels are arranged the same way as in the IPA chart:

- according to mouth shape (left to right, lips wide / round - top to bottom, jaw

closed / open).


Diphthongs are grouped in rows according to their second sound.


tirsdag 15. februar 2011

Kamera i naturfag for å vise øvelser opp på skjermen

Vi har en naturfaglærer på Sogndal VGS som savner å kunne vise på skjerm, det som skjer på pulten hennes, f. eks forsøk eller gjenstander eller annet. I dag prøvde vi å sette opp et HueHD kamera (se lenger ned for bilde av kamera) opp mot PC'en hennes og prøvde å laste ned programvarer som kunne fange opp usb-kamera og vise i fullskjerm det som kamera pekte mot. Med hjelp fra @evabra (Eva Bratvold) på Twitter fikk vi omsider en løsning som fungerer som den skal for bruk i klasserom. Det forutsetter forøvrig at du har installert Microsoft Office pakken med OneNote. Det skal også være mulig å sett inn video i PPT.

Bilde fra @toffern (Torbjørn Frantsen)

onsdag 2. februar 2011

Tips fra BETT

Nedenfor har vi gått sammen om å samle en del av inntrykkene våre fra BETT. Messen er så stor og omfattende, at selv med tre dager til rådighet ville det ikke være mulig å få en oversikt over det hele.

Generelt:

Britannica online: Bruk av bilder og video (video med reklame uten lisens). Bildene er opphavsrettslig klarer med enkel mulighet for korrekt referanse av bilder. Se eksempel:
http://www.britannica.com/EBchecked/topic/644958/windcom/EBchecked/topic/644958/wind


Senter for IKT i utdanning hadde en flott stand med hyggelige elever som fortalte om sine erfaringer med digitale læringsressurser.




Microsoft presenterte både velkjente produkt og nye løsninger. Office 365 for education er en spennende tjeneste som er aktuell for norsk skole. Microsoft Mathematics 4.0 er en gratis nedlastning der vi får kalkulator og graftegner i både 2D og 3D.


Her er det gjort tilgjengelig et historisk atlas for gratis uttesting frem til juli 2011. Du må ha/lage deg en pålogging for å komme inn. http://historiskatlas.cappelendamm.no/





shakespeareinbits.com. Ny måte å studere tekster av Shakespeare med animasjoner lagt på lydbokinnspillinger og mye støttemateriell.
Direkte til demo og gratis nedlastinger: http://www.shakespeareinbits.com/sibsite/catalog/10


Fra vivotxt: CLaudio: Tale til tekst, tekst til tale: http://www.vivotxt.com/Vivo_Txt/CLAudio.html
Du kan få 10 dagers gratis prøvetid. Dekker engelsk, fransk, tysk, spansk.


Naturfag/realfag:

Bibliotek med profesjonelle filmer på 2-3 min. Kan legges rett inn i undervisning eller oppgaver. Høy kvalitet og enkelt å navigere seg frem til relevante tema. Tjenesten er tenkt oversatt til norsk. Verdt en sjekk! http://twig-it.com/


Kikora: Norsk utviklet matematikkhjelp med interessant pedagogisk tilnærming. (Les mer over).




Creaza: Samling av nyttige verktøy for bruk i læring. (Les mer over).






Teknisk:

Digitale overheadar og digitale mikroskop var vist i mange varianter. Her illustrert ved et såkallet dokumentkamera fra en japansk produsent. Med dette kan man få vist f.eks. sider fra ei bok eller et elevarbeid på lerret eller en interaktiv tavle. Dokumentkameraet kan også kobles til en PC eller et mikroskop, og man kan ta både stillbilder og video av det som blir vist.


Ulike løsninger med digitale tavler, mobile skrivbare brett og studentresponssystem var tydlig et satsningsområde. Læreren kan bevege seg rundt i rommet, og kommunisere med elevene og den interaktive tavla gjennom et slikt brett som er vist til venstre. Elevene deltar gjennom et responssystem. Eksempelet er fra eInstruction.


Med en digital penn kan man lagre håndskrevne notater digitalt, konvertere håndskrift til digital skrift og bruke pennen som en mus. Noen penner kan ta opp, og lagre lydopptak, og noen penner kan scanne og digitalisere tekst. Illustrasjonen er hentet fra hjemmesiden til denne leverandøren.


Tips: E-pedagog, Biblotekar eller IKT-personale på skolen din kan være til god hjelp dersom du er interessert i noe av det over, men gruer deg for å finne ut av det selv.

Kari Elisabeth Aasebø, Terje Torsheim og Albertine Aaberge